Valgets kvaler

Å spare et halvår på masteren eller å beholde liv og helse

Døgnet har ikke nok timer til alt jeg ønsker! Selv om jeg noen dager har prøvd på et utall måter får ikke døgnet mer enn 24 timer. Alternativet er å ofre familie, venner og trening og/eller god læring (/karakterer).

Egentlig i gang med masteren

Meningen har ikke vært å ta master, men fullføre bachelor "med någgå attåt". Nå er jeg imidlertid faktisk halvveis i masteren! Og enda lenger kan jeg komme dette semesteret. Døgnet må bare få mer enn 24 timer...

Kvalitet fremfor kvantitet

Masteren går ingen steder. Den gjør ikke det. Om jeg bruker 1 eller 3 år på den har lite å si. Det er sykt med en plan om arbeidsuker på 70 timer - i snitt! 25 ordinære studiepoeng (ca 50 arbeidstimer i uka - for gode prestasjoner kommer ikke av seg selv), hjelpelærer i 10 studiepoeng (ca 8 timer i uka) og så 10 studiepoeng masterfag oppå der igjen = umenneskelig. Jeg prioriterer også 8 timer i uka med trening som "arbeid".

Å la muligheter fare

Dette bør være en erfaring jeg får nytte av i fremtiden. For dette gjør vondt - å si nei takk til en slik mulighet. Eller, jeg sier jo ikke neitakk, jeg bare utsetter operasjonsanalysen (BUS230) litt.

Fornuft og følelser er ikke helt enige - enda.

Men jeg håper de blir det! Snart, for nå vil jeg konsentrere meg om Årsregnskap, Skatte- og avgiftsrett og Virksomhetsstyring!

PS: I midten av mars ble jeg foreslått et veldig interessant case for en masteroppgave. Time hos studieveileder skal bestilles! :)