søndag 14. november 2010

Her var det liv, rai rai

Ja, sukk. Det er leit, men døgnet har bare 24 timer, uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det.

I høst har jeg brukt mye tid på matten (MATH100). Derivering, integrering, funksjoner med to ukjente - og derivering av dem. Det har vært steintøfft. Jeg har jo "bare" 1 år med matematikk fra videregående - og det er 17 år siden. Jeg må innrømme at jeg har et elsk-hat-forhold til matten nå. Usigelig frustrerende når jeg ikke vet om jeg leser kinesisk eller gresk (les: delta/zigma/lambda), men så ufattelig deilig når det da plutselig blir norsk!

I forhold til foretaksøkonomien (BUS100) synes jeg det er veldig pirk. Temaet er interessant og med en obligatorisk oppgave som nå er levert fikk jeg fokuset litt vekk fra pirket og over på det praktiske. En stund, for etter x antall timer med x antall bittesmå endringer gikk jeg lei der óg gitt. Jeg har uansett gjort en flott oppgave og karakterskalaen er bestått/ikke bestått. Så nå bruker jeg energien på å lese til eksamen i stedet for mer flisespikkeri der.

Mikroøkonomien (ECN110) går stort sett veldig greit. Det er mye av det samme som i foretaksøkonomien, med andre ord og annen skala. Cluet er vel alternativkostnader sånn jeg ser det. Det går jo igjen uansett hvor man vender seg i mikroøkonomien.

Og til slutt jussen (JUS100). Ja, det håper jeg det går bra. Har ikke jobbet så mye i det faget gitt. Men det er nok fordi jeg har et godt grunnlag der fra før. Håper jeg! Og så er man "fullstendig alene" i det faget. Det er satt opp forslag til kollokviegruppetider, men da jeg var der fikk jeg null og niks ut av den "gruppeøkta". Ingen hjelpelærere, ingen innleveringsoppgaver. Huff, dette faget må jeg jobbe mer med! 

Om en måned er jeg ferdig med 4 eksamener. 5 fag denne høsten... Det føles som en evighet og ingenting til. Med 1 A og 1 B (pluss en "A") har jeg jo lagt lista veldig høyt for meg selv også... Jeg har et ønske om at døgnet plutselig føles langt nok, men jeg må nok innse at realiteten blir masse juleforberedelser. Mon tro om barna godtar å starte på julekalenderne 17. desember i år? Det passer meg veldig fint altså!

Budskap: Universitetsutdannelse i voksen alder, med barn, hus, stasjonsvogn og et par firbente (hvem utelot venner og trening fra denne oversikten?) er tøfft. Men for egen del storkoser jeg meg! Sånn når jeg får til ting da. Tusen takk kjære mann og barn som står ut med mine totalt uforståelige frustrasjoner over diverse måltider og aktiviteter. Jeg elsker dere!