"En fjerde hadde kommet seg gjennom syv år med jusstudier og fått jobb i et departement uten å måtte snakke i en forsamling. Så økte kravet om å holde presentasjoner. Da sluttet han og gikk over til å kjøre drosje. "
Bare tenk hvilken frykt denne personen må ha følt for å gjøre noe så drastisk som å gå fra å jobbe som departementsjurist til drosjesjåfør! :(
"Historisk og biologisk har synlighet alltid vært forbundet med fare for mennesker. "Så det er jo helt naturlig å være redd! Og det er helt naturlig å flykte. Det er jo det vi (primitivt forenklet sett) gjør når vi er redde - flykter eller går til kamp.
"I dag er synlighet det store mantraet i næringslivet og politikken, underbygget av sosiale mediers fremvekst. Det er økte krav til sosial kompetanse i arbeidslivet. Man skal fungere i team og ta ordet i en gruppe. "
Men selv om det er naturlig å være redd, så er det ikke alltid det er så hensiktsmessig. Som denne artikkelen handler om kan man ikke bare gå glipp av muligheter ved å ikke søke jobber man egentlig ønsker, men også slutte i jobben man har.
Og hva er så grunnen til at dette temaet engasjerer meg? Fordi jeg vet det er håp! Det er en grunn til at jeg studerer til tross for alder "litt over gjennomsnittet" på universitetet. Fordi det er muligheter! Mange muligheter jeg ikke har visst om eller brukt tidligere.
Èn erfaring er èn erfaring. Alle erfaringer kan vi lære av - også de negative erfaringene våre. Vi kan velge, fordi vi vil det, å gå i en annen retning neste gang eller vi kan velge å se på erfaringen som nyttig lærdom ved neste utfordring.
"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det" har jeg fått høre når utfordringene har stått i kø og jeg bretter opp ermene, lener meg fremover og brøyter meg vei igjennom. Det høres så altfor godt ut til å være sant når man står midt i smørja, men jeg må innrømme det er helt riktig når man har tatt utfordringene og jeg kan etterhvert legge de bak meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar