Klar, ferdig - EKSAMEN!

 

Å sjekke utstyret

Før var det å ha en ekstra blyant, viskelær, blyanspisser og ulike kulepenner, linjal og slikt. Nå er det wifi, datamaskin og program. Og det er like viktig å sjekke i forkant som pennalet. 

Jaggu må jeg huske på å ordne mat/drikke til eksamen også - nøttærnte å lage middag midt i eksamen :p 

Svisjsvosj, har et par forelesninger å se på. Og turmat og -drikke til barn å lage.

Informasjon om eksamen hjemme ved NMBU
https://www.nmbu.no/student/eksamen/studenter

Eksamensrom (link der eksamen publiseres):

https://europe.wiseflow.net/participant/

Eksamensutfordringer

 Kort innom. Jeg sitter all den tid jeg kan og forbereder eksamen nå. Har et par forelesninger å se (forsikring/pensjon), men den meste tiden går nå til å lage ferdig maler til eksamen. Eksamen er på 3 timer - og da har man ikke tid til å sitte å gjøre alt fra bunnen av.

Frustrasjonen går i alt annet som kræsjer. Jeg har et stort hus og skulle gjerne ha vært mer ute og vedlikeholdt det. Høyttrykksspylt heller, rakt plenen (dvs, fjernet den - vil anlegge miljøvennlig blomstereng), vasket og polert bil og mc. Så har kjølehjørnet begynt å ta natta, det må byttes (eller, jeg bytter hele kjøkkenet), fryseskapet må avrimes (selv om det skal gjøre det selv). Og ikke minst skulle jeg gjerne ha brukt tid på å nyte finværet - på to hjul. 

Prioritering, utsettelser, delegering og multitasking er løsningen. Dvs å veksle på oppgaver. Men jeg kan høre på forelesningene mens jeg holder på ute. Smart!

Først: Excel!

Eksamen nærmer seg

Dere studenter har min dypeste medfølelse! Masse lykke til med innspurt til alle typer eksamener. Det er bare en eksamen! Bare... Stå på, det går bra nok uansett!

Takk og lov for at det ikke er meg. Det var vel verdt å studere (i voksen alder). Men søren så deilig å hente Guttungen på kurs på NMBU i dag - uten å selv å stå fremfor en eksamensperiode!

Presentasjonen til masterforsvaret

Dette er PowerPoint-slidene vi hadde til presentasjonen under forsvaret av masteroppgaven. Jeg legger ved de notater jeg har. Ordene i fet skrift er viktige stikkord, men i notatene er det også skrevet setninger helt ut (i tilfelle vi fikk hjernteppe). 

Vårt utgangspunkt for oppgaven var å studere økonomistyring. 

Hvorfor har vi da studert styringssystemer? 

Det er et behov for at økonomistyringen blir tilpasset og integrert i virksomhetens helhetlige styring. 

Ledere har stadig større utvalg av styringsmuligheter.

Men det er ikke gitt at ny eller mer styring gir økt økonomisk prestasjon eller økt måloppnåelse for virksomheten. 

Uklarheter i noen begrep har påvirket vår studie og den skrevne oppgaven. Derfor vil vi gjøre noen avklaringer.

Av figuren her kan vi se hvordan vi mener styringsfaktorene er i forhold til hverandre – i det vi har kalt et styringshierarki. 

Avhengig av hvilket nivå man ser styringspakken, styringssystem, styringsmekanisme, styringselement og styringsverktøy fra, vil innholdet i begrepene kunne variere. 

Generelt er det slik at desto lenger ned man kommer i styringshierarkiet, jo mer spesifikt og konkret er styringen. 

Det har vært utfordrende å finne gode uttrykk på norsk fordi litteraturen i all hovedsak har vært på engelsk. 

Og det vi har lest av norske studier har ikke ensartet begrepsbruk. 

Definisjonene og inndelingen er fortsatt diskutable, men vi har vært så tro mot dem som mulig gjennom hele oppgaven.

Vi skal gå nærmere inn på svakheter ved vår studie senere, men noen uttrykk og begrep har vært vanskelige ikke bare for oss, men tilsynelatende også for våre respondenter.

Vi ser at vi kunne ha definert styringselement som styringsmekansime. 

Det viktigste er imidlertid at det kan se ut til at begrepet «styringssystem» av respondentene er likestilt med «IT-system» og at vi kunne unngått dette med uttrykket «gruppe av styringsmekanismer» i stedet for «styringssystem».

 

Problemstillingen vår er «Hvilke styringsmekanismer har IT- og anleggsvirksomheter i sine styringspakker, og hvordan er disse valgt?» 

Denne problemstillingen har vi konkretisert i to forskningsspørsmål:

Det første forskningsspørsmålet dreier seg om hvor mye virksomhetene vektlegger de ulike styringsmekanismene og styringselementene.

I det andre forskningsspørsmålet har vi søkt å finne ut mer om hvem, hvordan og hvorfor virksomhetene setter sammen sin styringspakke. 

Relatert til første forskningsspørsmål fant vi at det allerede er gjort noen få studier i Norge.

Men vi fant ingen studier relater til vårt andre forskningsspørsmål.

For å få besvare disse forskningsspørsmålene trengte vi et bredt og helhetlig rammeverk.

 

Vi hadde flere rammeverk vi kunne valgt som hjelp for å arbeide med vår problemstilling. 

Det vi fant som best for vår studie er Malmi og Brown sitt rammeverk fra deres artikkel 

«Management control systems as a package – Opportunities, challenges and research directions».

Deres rammeverk er bygget på en mengde tidligere forskning og inkluderer derfor mange styringsmekanismer. 

Til forskjell fra andre rammeverk legger dette rammeverket også til rette for studier på gjensidig påvirkning mellom de ulike styringsmekanismene.

Relevant for vårt andre forskningsspørsmål. 

Malmi og Brown sitt rammeverk

Har totalt 13 styringselementer som er samlet i 5 grupper hvor gruppene er markert med grønn bakgrunnsfarge i figuren.

Det er disse 5 gruppene vi har definert som «styringssystem».

 

Vi har underveis i studien vurdert hva som var det mest ideelle forskningsdesignet og metodevalg for å best mulig besvare problemstillingen. Vi benyttet et ekstensivt design som ga oss mulighet for å få en bredde på undersøkelsen, samtidig et intensivt design som gjorede mulig å gå dypere ned i studien der vi undersøkte to virksomheter i hver sin bransje.

Som det fremkommer av figuren over har vi hatt en beskrivende problemstilling, og vi har triangulert både forskingsdesign og metode. 

Vi gjennomførte først en spørreundersøkelse, deretter eklsplorative casestudier. Dette ga oss en muligehet for å etterprøve hvor representativ spørreundersøkelsen var og samtidig gjøre en grundigere studie av de to ulike virksomhetene.

Fordelen ved metoden vi har brukt var at det ga oss et mer helhetlig bilde, men samtdig har det vært krevende.

 

Her ser vi bransjenes styringspakker. 

Altså hvor mye virksomhetene i de respektive bransjene har oppgitt at de vektlegger de ulike styringssystemene. 

De fem styringssystemene til venstre er fra Malmi og Brown sitt rammeverk, mens de fire skraverate styringsfaktorene til høyre er faktorer vi selv hadde interesse av å undersøke nærmere.

Resultater fra våre undersøkelser avviker /generelt/ sett lite fra andre studier - med unntak. 

Administrativ styring og planlegging vektlegges mest og det er gjennomgående minst variasjon og spredning i disse styringssystemene. 

Vi har tolket det dithen at dette er styringsmekanismer som er generiske og derfor er like på tvers av bransjer og virksomheter. 

Som vi kan se av grafen her, og av andre analyser vi gjorde, er kulturell styring det styringssystemet som har store ulikheter og spredning på tvers av virksomhetene og bransjene. 

Kulturell styring ser ut til å være et virksomhetstilpasset styringssystem og andre studier viser også store ulikheter i kulturelle styringsmekanismer. 

Ved hjelp av regresjonsanalyser fant vi at kulturell styring har statistisk signifikant sammenheng med i hvilken grad styringssystemene støtter virksomheten å oppnå overordnede mål. 

Andre praktiske hovedkonklusjoner er at 

Virksomhetene har styring for å påvirke ansattes atferd. 

Videre fant vi at desto mer virksomhetene vektlegger styringsystemer, jo mer oppgir de også at styringssystemene støtter virksomhetens måloppnåelse. 

Kultur er, som nevnt, det eneste styringssystemet som alene i denne forbindelse har en statistisk signifikant sammenheng. 

Når det gjelder vårt andre forskningsspørsmål ser det ut til at styringspakkene i stor grad konfigureres med bred deltakelse og at styringssystemene ikke er statiske. 

De ser derimot ut til å være tilpasset virksomhetenes spesifikke behov. 

I denne sammenheng fant vi at hyppige diskusjoner om styringssystemene øker i hvilken grad styringsysstemene bidrar til virksomhetens fleksibilitet og måloppnåelse. 

 

Begge virksomheter har gjort store endringer i styringssystemene de siste årene. 

Både virksomhet A og B fokuserer på styring ut fra sin kjernevirksomhet, henholdsvis prosjektarbeid og IT-konsulentutleie

Virksomhet A:

Er en større organisajson enn B, og har stort fokus på administrativ styring. Adm. Styring overslapper I stor grad planlegging, prestasjon/evaluering, kulturell styring og belønnig/kompensasjon

Er tydelig preget av administrative styring

Virksomhet B:

Har en noe annen inndeling, her er det prestasjon/evaluering og belønning/kompensajon som har hovedfokus. Adm og kulturell styring er mindre vektlagt enn i virksomhet A.

I tillegg til disse praktiske konklusjonene vi nå har presentert, har vi noen teoretiske:
Med bakgrunn i hvordan virksomhetene i vårt utvalg vektlegger ulike styringssystem, mekanismer, element og utvalgte andre styringsfaktorer foreslår vi noen tillegg til Malmi og Brown sin modell.
Tilleggene er i figuren uthevet:
IKT under administrative styringssystem
Strategisk planlegging
Uformell styring foreslås kategorisert som kulturell styringsmekanisme
Og en ny styringsmekanisme: samfunnsansvar med etikk og miljø.

Når det gjelder forslag og innspill til videre forskning er det 

Først og fremst essensielt å avklare forståelsen av og innholdet i sentrale begrep, slik som «management control systems».

For å få relevante data av høy kvalitet anbefaler vi begrensninger av forskningsområdet. 

Med mer spisset problemstilling og sneverere utvalg tror vi det følger enklere metodikk – som kan høyne kvaliteten på fremtidige studier. 

Vi foreslår også videre studier rundt temaet samfunnsansvar og uformell styring.

Til sist vil vi si at vi i vår studie ikke vært normative eller søkt svar på hva som er "den perfekte styringspakke". 

Med bakgrunn i at styring er en kritisk funksjon som kan være svært ressurskrevende foreslår vi studier hvor også styringssystemenes verdiskapning undersøkes. 

 

 

Eksamensbesvarelse i strategisk økonomistyring (BUS313)

BUS313 Strategisk økonomistyring

Dette var et svært nyttig fag. Det overlappet litt med pensum i BUS312 (styring og organisering), men det tror jeg ikke det gjør lenger. Faget er visstnok på vei ut.
Tidligere har jeg lagt ut tankekart her. Jeg har også andre innlegg om dette faget (markert med etiketten strategisk økonomistyring).
Eksamensbesvarelsen min ligger til nedlastnsing via DropBox. Dette er en A-besvarelse.

Informasjonen nedenfor er hentet fra: http://www.nmbu.no/emne/bus313

Emnets innhold:
Strategiske lønnsomhetsanalyser omfatter prissetting, strategiske kostnadsanalyser, kapasitetskostnader, kundelønnsomhetsanalyser, målkostnader, kvalitetskostnader, og interorganisatorisk styring. Videre vil det bli sett på controllerens rolle i gjennomføringen av strategisk økonomistyring. Kurset søker også å bidra til vurdering av hvilke kalkylesystemer som kan være mest hensiktsmessige i ulike situasjoner.

Læringsutbytte:
Emnets målsetning er å øke forståelsen for hvordan bedrifter kan skape konkurransefortrinn gjennom strategiske lønnsomhetsanalyser og beslutninger, samt utvikle kunnskap om relevante verktøy knyttet til strategisk resultat- og målstyring.

Læringsmåter:
 Forelesninger, studentpresentasjoner og arbeid med innleveringsoppgaver (grupper)

Læringsstøtte:
-

Pensum:
Utdeles ved emnets start

Forutsatte forkunnskaper:
BUS305  og  økonomifag tilsvarende bachelor i økonomi og administrasjon

Obligatorisk aktivitet:
Innleveringsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent

Eksamen:
 Innleveringersoppgaver (gruppe) Avsluttende skriftlig  eksamen (individuell)

Merknader:
-

Normert arbeidsmengde:
300 timer

Opptakskrav:
Bachelor

Overlapp:
-

Undervisningstid:
Forelesninger  Torsdag klokka 1400-1800 og Fredag klokka 1000-1200 i uke 36, 38, 40, 42, 44 og 46

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er):
- 

Ikke mist motivasjonen før eksamen!

Dette var motiverende å lese

Som student har man aldri fri. Man får aldri gjort nok. "Hvis eksamensperioden kommer og man ikke har gjort så mye som man skal, er det vanskelig å tenke seg at man kan komme gjennom alt man må."

"Ikke dropp ut – ta en kaffepause"

Ta en pause eller to - uten dårlig samvittighet.
Selv kan jeg anbefale å planlegge når man skal lese og når man skal gjøre noe helt annet. Om så å skrive en avtale med seg selv i kalenderen. Flere toppstudenter og toppledere har kalendre hvor de legger inn "møter" med både seg selv og familien. Jeg har selv god erfaring med kalender hvor både smått og stort blir skrevet opp. Dessverre har jeg ikke min pc så jeg får ikke delt bilde av den akkurat nå, men jeg skal prøve å huske å legge det ut når jeg får den igjen.

Les enda mer her om eksamensstress her:
http://dusken.no/artikkel/24604/ikke-mist-motivasjonen-fr-eksamen/

Eksamensbesvarelse i JUS220

JUS220 Miljørett

Tankekart har jeg postet tidligere her. Det er flere innlegg på temaet jus (se etikkett jus).
Min eksamensbesvarelse kan lastes ned via Dropbox her. Den ble gitt karakteren A.


Informasjonen nedenfor er hentet fra: http://www.nmbu.no/emne/jus220

Emnets innhold:
Emnet består av forelesninger, oppgaveløsning og diskusjoner.

Læringsutbytte:
God kunnskap om og forståelse for miljørettsfag, herunder innføring i plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven, jordloven, friluftsloven mv. Studentene skal kunne se de ulike lovene i sammenheng, forstå og drøfte praktiske oppgaver, kjenne til relevant rettspraksis og forvaltningspraksis.

Læringsmåter:
Forelesninger. Gjennomgang av praktiske rettstilfeller. Egenstudium.

Læringsstøtte:
- Forelesning - E-post - Kontor - Fronter-tilgang

Pensum:
Hans Christian Bugge - Lærebok i miljøforvaltningsrett - 3. utg. 2011 Det kreves god kunnskap om følgende kapitler: 1, 2, 5, 6, 7 og 8. Det kreves kjennskap til følgende kapitler: 3, 4, 9 og 10. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=114853622&kid=biblio

Forutsatte forkunnskaper:
Forutsetter forkunnskaper i JUS100 (Rettslære I). Det er åpnet for at emnene kan tas samtidig.

Obligatorisk aktivitet:
Ingen

Eksamen:
Skriftlig eksamen 3,5 time. Eksamen vil bestå av en praktisk og en teoretisk del.

Merknader:
.

Normert arbeidsmengde:
Selvstudium: 130 timer Forelesninger: 22 timer

Opptakskrav:
GSK

Overlapp:
.

Undervisningstid:
Forelesninger: ca 22 timer

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er):
Ingen kalkulator. Spesifiserte andre hjelpem.

Eksamensbesvarelse i juridisk metode og norsk rettssystem (JUS100)

JUS100 Juridisk metode og norsk rettssystem

Et veldig nyttig fag! Et av de mest nyttige jeg har tatt. Anbefales på det varmeste! Til alle...

Kopi av min eksamensbesvarelse (til karakteren A) ligger til nedlastning via DropBox her.
Tankekart har jeg tidligere lagt ut her. Andre innlegg om jus finner du med etiketten jus.

Informasjonen under om faget er hentet fra http://www.nmbu.no/emne/jus100 

Emnets innhold:
Det gis forelesninger i juridisk metode, statsrett, EØS-rett, menneskerettigheter, retorikk og sivilprosess. I forelesningene legges det vekt på praktiske eksempler relatert til NMBUs fagområder. Emnet innholder også praktisk undervisning i juridisk skriveteknikk og oppgavegjennomganger i plenum. Kollokviearbeid er ikke obligatorisk, men anbefales.
Læringsutbytte:
Emnet skal gi en grunnleggende forståelse av det norske rettssystemet, og sette studentene i stand til å foreta forsvarlig regeltolkning og beslutninger i det praktiske liv. Studentene skal ha god forståelse av grunnleggende juridisk metode, herunder tolkningslære og teknikk for løsning av saker i praksis. Studentene skal ha kjennskap til hovedtrekkene i norsk forfatning og rettssystem, herunder lovgivningsprosessen, statsorganenes oppgavefordeling og forholdet til EU, EØS og menneskerettighene. Emnet skal videre gi kjennskap til hovedtrekkene i domstolenes behandling av saker. JUS100 skal legge det nødvendige grunnlag for de videre juridiske emner ved NMBU.

Læringsmåter:
Forelesninger og selvstudium. Frivillig gruppearbeid og oppgaveløsing.

Pensum:
Erik Boe: Grunnleggende juridisk metode. Erik Boe: Innføring i juss, Bind 2.
Nyeste utgave av Norges Lover.

Forutsatte forkunnskaper:
-

Obligatorisk aktivitet:
-

Eksamen:
Skriftlig eksamen 3,5 timer.

Normert arbeidsmengde:
Ca. 25 timer forelesninger.
Ca. 125 timer selvstudium og gruppearbeid.

Opptakskrav:
GSK

Overlapp:
-
Undervisningstid:
Ca. 25 timer forelesninger, inkludert gjennomgang av oppgaver i plenum.

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er):
Ingen kalkulator. Spesifiserte andre hjelpem.

Eksamensbesvarelse i organisasjonspsykologi (AOS230)

Takket være en hyggelig blog-leser som sendte meg en mail med spørsmål om organisasjonspsykologien har jeg nå scannet noen tankekart jeg gjorde for hånd og min eksamensbesvarelse.

Som dere ser er ikke kvaliteten på den håndskrevne besvarelsen av de beste, men førstesiden er en av de dårligste kopiene, så mange av de andre sidene er mye enklere å lese. 

Hele PDF-fila har jeg lagt ut på DropBox i en offentlig katalog slik at du kan laste den ned her. Vær så snill, ikke misbruk kopien (jeg er stolt av det jeg har gjort og deler gjerne, men videresalg eller å selv ta cred er vel ikke snilt gjort mot meg når jeg er snill og legger den ut?).

Andre innlegg om organisasjonspsykologi finnes med etiketten organisasjonspsykologi.
Tankekartene til dette faget ligger her.
De håndskrevne tankekartene kan du laste ned via DropBox her (obs, mye fager og rabling)

Å teste evnetester

Testprosjekt  for evnetester

Det var mange tester... Dette er hva det handler om:

"Vismakonsernet og Nova skal nå gjennomføre et studie for å finne svarene på disse spørsmålene. Vi inviterer derfor 150 studenter til å gjennomføre evnetestene som er mest brukt i norske rekrutteringsprosesser."

De som deltar får trening og forståelse av evnetester og bidra til bedre forståelse av hvordan evnetester bør brukes. Vi kan også få goodiebag fra Orkla og Mondelez Intenational - og er med i trekningen av en iPad. 

Det er fem forskjellige tester og noen av dem igjen består av flere deltester. De tar fra noen få minutter til 3/4 time å gjennomføre. 

Som jeg har skrevet om før ("deleksamen som jobbsøker") er dette en type eksamen og de testene jeg har tatt til nå har definitivt gitt meg eksamensfølelse! Pluss litt til, fordi her er det meningen at man ikke skal forstå eller rekke alt (ja, noen smartinger gjør allikevel det, men så superintelligent er jeg ikke). 

http://www.kurztutorial.info/iq-test/logik/ergaenzungsfrage.png 

Etter 60 sånne - på 30 minutter var jeg like gjennomstekt som en seig biff...

Da var vårsemesteret 2014 unnagjort

Hvilket betyr ferietid!

Eller, fri for undervisning på universitetet blir mer riktig. Ved siden av meg ligger en bunke artikler og masteroppgaver som er lest eller skal leses snart. Retningen på masteroppgaven er staket ut, men vi har enda en bit å gå før vi har en konkret problemstilling å jobbe med. 

Dessuten har jeg jo en jobb som må gjøres. I går var revisor på besøk slik at vi fikk gjort ferdig årsregnskapet (for 2013). Utfordrende, slik jeg har det stort sett hver uke på jobb. Men som vanlig også veldig morsomt. :)

I tillegg har vi en hage som sårt trenger stell. Og en del venner som skal vies mest mulig oppmerksomhet. En liten ferietur til Frankrike skal vi også få til i løpet av sommeren. Barna skal på rideleir og sommerskole ved forskerfabrikken. 

http://villanovatheatretalk.blogspot.no 

Oppsummering av nest siste semester

Fagene dette semesteret har vært "Operasjonsanalyse" (BUS230), "Bedriftsøkonomisk styring: Operasjonsanalytiske metoder og teknikker" (BUS331) og "Bedriftens samfunnsansvar (PHI301). 

Det merktes godt at BUS230 var et bachelorfag, det var ikke mye behov for å tenke selv i det faget. Pugge og forstå derimot var viktig. Eksamen var 3,5 timers individuell skoleeksamen med en stor andel avkrysningsspørsmål. Dette faget har jeg ikke jobbet mye med og min motivasjon til å pugge er laber, nå etter å ha fått tenke sjæl på masterfagene. Vurderingen av ekamensoppgaven gjenspeiler det med karakter B.

BUS331 var det morsomste faget. At det var mye arbeid i Excel har noe å si... Men minst like viktig var å forstå hva man gjorde i Excel og å kunne forklare dette godt. Eksamen var i slutten av april med 30 timers hjemmeeksamen. Som vanlig var det (mer enn) nok å gjøre på hjemmeeksamen, men den var ikke veldig vanskelig og jeg likte problemstillingene vi fikk og at besvarelsen skal leveres i "ekte rapportform". Karakteren her ble B (det skal sies at det er ikke enkelt å få A på dette nivået med de lærerne i denne typen fag (kun 5% fikk A)). 

PHI301 handlet virkelig om å tenke selv, i motsetning til BUS230. Det viktige her var forskjellen på konsekvens- og pliktetikk. Eksamen bestod av en oppgave på ca 10 sider hvor vi selv valgte to etiske tema for drøfting. Jeg valgte å se på Beyond Budgeting som grunnlag for mer etisk virksomhetsdrift og etiske aspekter ved medisiners pakningsvedlegg. Det var ikke enkle temaer å skrive om da de var utradisjonelle i forhold til hva vi har jobbet med og jeg angret mang en gang på valg av tema. Men det falt tydeligvis i smak hos sensor, for oppgaven ble vurdert til karakteren A. 

Vårsemesteret 2014 er et semester jeg sier meg fornøyd med. 

Som tidligere nevnt har det vært utfordringer i familien som jeg er veldig takknemlig og glad for at har vært prioritert. Men det har hatt sin pris blant annet også studiemessig. A'ene kommer ikke ramlene på en snor - i alle fall ikke for meg. De gode karakterene jeg har kommer av hardt arbeid. Og det kan ikke sies for ofte, for jeg blir stadig møtt med "jaja, du fikk vel bare A nå også du?". Jeg skal visstnok be om begrunnelse for karakteren i BUS331 og BUS230 og vurderer å klage dersom jeg ligger og vipper mellom B og A. Men B er en god karakter det også! :) Jeg vurderer også å be om begrunnelse i PHI301 - for å få vite hva jeg gjorde riktig - og kunne gjøre dette igjen senere. 

i "Bedriftens samfunnsansvar"

Eksamensoppgaven

I dette faget kunne vi velge tema selv. Vi kunne også velge hvor teoretisk eller praktisk vi ville vinkle oppgaven. Det var to ting jeg var sikker på før jeg startet: Det første var at jeg skulle skrive om noe som engasjerer meg - og at besvarelsen skulle være langt mer praktisk enn teoretisk. 

Skjermdump av de to første sidene av oppgaven

Det jeg endte opp med var to veldig utfordrende temaer, hvorav de begge var ganske teoretiske. Temaene var også utradisjonelle i forhold til oppgaver vi hadde øvd på under forelesningene. Jeg spurte meg mang en gang hvorfor jeg hadde valgt noe så vanskelig - når det fantes enklere muligheter rett foran nesen min. 

1. problemstilling: Beyond Budgeting 

"Gir BBRTs 12 prinsipper for dynamisk ledelse virksomheter grunnlag for økt samfunnsansvar?"

Her tok jeg for meg hver bolk med prinsipper og diskuterte om de kunne bidra til at virksomheter tar samfunnsansvar* sett fra ulike teoretiske etiske synspunkt. 

2. Problemstilling: Pakningsvedlegg

"Hvilke etiske utfordringer og plikter har legemiddelselskapene for å utforme etiske pakningsvedlegg?"

Her tok jeg for meg først og fremst forbrukeres etiske rettigheter og legemiddelselskapers etiske ansvar fra ulike etiske synspunkt. 

Egenvurdering

Jeg var meget spent på hvor mye "møl" jeg hadde skrevet og hvor mye "på jordet" jeg hadde klart å være. Temaene var jo så store og jeg ville skrive så mye, men måtte nøye meg med å skrape i overflaten. Alt i alt var oppgaven et eneste stort usikkerhetsmoment.

Sensorvurdering

"Jeg har notert at det er et svært selvstendig (bruk av eget hode) og originalt (interessant og viktig case) arbeid, med fin bruk av relevant litteratur. "

Så da fikk jeg uttelling for å tenke sjæl"! Karakteren ble A og det sier jeg meg meget fornøyd med i et fag som er litt for svevende til å treffe hjerterota mi. 

Eksamensoppkjøring til operasjonsanalysen (BUS230)

"Prosedyren" ble som følger: 

• Renskrive egne notater og forelesningsnotater.
• Slå sammen disse notatene til "totale notater".
• Lage tankekart
• Løse oppgaver (i bøtter og spann!)

Totale notater

Innholdsfortegnelsen på de totale notatene:

Chapter 1 Introduksjon

Operasjonsanalyse

Lineær programmering

Chapter 2 Lineær programmering: Grunnleggende konsepter

Læringsmål

Ledelse i enhver organisasjon

Lineær programmering

Matematisk modell

Grafisk metode

Egenskaper til lineære programmeringsløsninger

Chapter 3 Lineær programmering: Formulering og anvendelser

5 kategorier med lineær programmeringsproblemer:

(1) Ressursallokeringsproblemer

(2) Kost-nytte avveiningsproblem

(3) Blandede problemer

(4) Fastkravsproblemer

(4.1) Transportproblemer

(4.2) Tilordningsproblemer

Chapter 4 Kunsten å modellere i Excel

Oversikt over modelleringsprosessen

Noen retningslinjer får å bygge gode Excel-modeller

Feilsøke en regnearkmodell

Kapittel 14 Løsningskonsepter for lineær programmering

Noen viktige fakta om optimale løsninger

Et hvert LP-problem faller inn i en av tre kategorier

Optimal løsning og virkeligheten

Simplex-metoden

Slakk-variabler

Chapter 5 Hva-hvis-analyser for lineær programmering

Læringsmål

Betydningen av hva-hvis-analyse for ledere

What-if analyse:

Objektfunksjon

Skranker

Degenerert løsning

Hvordan regne ut … selv

Chapter 6 Nettverksoptimalisering

Læringsmål

Minimum-cost flow problems

Maximum flow problems

Shortest path problems

Chapter 7 Binær heltallsprogrammering

Læringsmål

Binær heltallsprogrammering

Interne forhold mellom beslutninger

Heltallsprogrammering

Chapter 8 Ikke-lineær programmering (NLP)

Læringsmål

Ikke-lineær programmering

Utfordringene til ikke-lineær programmering

Ikke-lineær programmering med synkende marginalresultat

Karakteristika

Å bruke ikke-lineær programmering for å velge portefølje

Trinnvis programmering («separable programming»)

Vanskelige ikke-lineære programmeringsproblemer

Evolutionary Solver and genetic algorithms

Chapter 17 Målprogrammering

Målprogrammering

Vektet målprogrammering

Problemer med målprogrammering

Prioritert målprogrammering

Utgangspunktet til tankekartet er temaet for hvert kapittel

Hjemmeeksamen

I "Bedriftsøkonomisk styring: Operasjonsanalytiske metoder og teknikker" (BUS331)

Tirsdag 29. april 2014 kl 09:00 – onsdag 30. april, 2014, kl 15:00

Tillatte hjelpemidler: Alle, inkl. PC

Oppgavesettet (6 sider) består av 3 oppgaver. 

Alle oppgavene skal besvares og alle oppgavene teller like mye (1/3), men alle oppgaver må bestås for å bestå eksamen. Inkludert i oppgaven er 1 Excelfil, «BUS331 Eksamen 2014 datasett Oppgave3.xlsx».

Besvarelsene leveres elektronisk på Classfronter, i mappen «Innlevering av eksamensbesvarelse 2014», med kopi til xxx@nmbu.no innen kl 15:00 den 30. april 2014. Tittelen på e-posten skal være: ”BUS331 Eksamen 2014 Kandidatnr: XXX”, hvor XXX er ditt kandidatnummer. Sørg for å arkivere dokumentasjon på at besvarelsen er sendt (dato og klokkeslett). Husk å merke besvarelsen med kandidatnummer (ikke navn)! Selve eksamensbesvarelsen skal innleveres som ett dokument, gjerne i pdf-format, men word er også akseptert. Besvarelsen skal være på maksimalt 10 sider pr oppgave, totalt maksimalt 30 sider (ekskl. forside, men inkl. eventuelle vedlegg), linjeavstand 1,5, fontstørrelse 12. I tillegg skal du levere excel-fila med modellene du har laget i oppgave 3 som dokumentasjon.

Les dette først!

Dette er en "åpen bok" eksamen der man kan benytte de hjelpemidler man måtte ønske, og hvor man ikke kontrolleres på gammeldags måte under eksamen. Dette innebærer at det produktet som studenten leverer, må evalueres på en noe annen måte enn hva som er vanlig i en tradisjonell eksamenssituasjon. Forhold deg derfor til følgende:

1. Besvarelsene skal utformes som korte rapporter.

2. Du kan forutsette at oppdragsgiver har en viss innsikt i problemstillingen og dessuten er i stand til å lese analyser på et forholdsvis avansert nivå.

3. Oppdragsgiver er imidlertid ikke ekspert på akkurat dette feltet, så det legges vekt på at du redegjør kort, men fyllestgjørende for teori og metode som anvendes, samt de beregninger og vurderinger som du foretar. Oppdragsgiver er altså ikke tilfreds med å få "svaret" på oppgaven. Han/hun vil også ha forklart hvordan du har kommet fram til dine resultater, samt metode og valgte forutsetninger. Det er også viktig å forklare hva symboler i eventuelle matematiske uttrykk betyr og hva som menes med de begreper som benyttes.

4. Oppdragsgiver er spesielt interessert i å få en ryddig framstilling av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for konklusjonene.

5. Besvarelsene skal være individuelle. Studentene må gjerne kommunisere med hverandre under eksamen. Vær imidlertid klar over at besvarelser som ligner hverandre mer enn det som kan forklares med tilfeldigheter, trekkes i karaktersettingen. Dersom to besvarelser er svært like, kvalifiserer dette til stryk for begge. Det er m.a.o. fornuftig å jobbe individuelt med sin besvarelse. Kreativitet og originalitet kombinert med god analyse blir premiert!

6. Slik oppgaven er formulert, er det mulig å jobbe i mange uker med rapporten. Her skal imidlertid rapporten utarbeides i løpet av to arbeidsdager. Det er derfor nødvendig å samle seg om et sett av avgrensede problemstillinger. Det er bedre med en forholdsvis kort rapport som gir konsise svar på noen problemer enn en rapport som trekker opp en stor mengde problemer hvorav få eller ingen besvares, eventuelt besvares på en så uklar måte at oppdragsgiver bare blir forvirret på et høyere nivå. Det kan også være fornuftig å starte med å avgrense og begrense informasjonstilfanget. Slike begrensninger bør imidlertid være begrunnet.

7. Innenfor rimelighetens grenser er det opp til deg selv å utvide rammene for oppgaven. Dersom du (eventuelt) finner at det er gitt mangelfulle opplysninger, er det opp til deg selv å fylle inn med det du mener er nødvendig informasjon. Dette bør du i så fall redegjøre for.

2

8. Dersom du mener at det er uklarheter i oppgaveteksten, bør du redegjøre for hvordan du oppfatter oppgaven.

Det skal utarbeides tre – 3 – rapporter:

1. Markedsposisjonering og markedsstrategi

2. Servicenivå

3. Prognoser

I evalueringen teller hver rapport 1/3, men alle rapporter må godkjennes. Hver rapport skal være på maksimum 10 sider, inklusive forside og vedlegg. Hver rapport skal inneholde et sammendrag på maksimum 300 ord.

Rapport 1 og 2: 

Ditt konsulentfirma er engasjert av Gamma AS, en mellomstor bedrift i energisektoren, for å gjennomføre analyser og skrive rapporter knyttet til to sentrale problemer som bedriftens ledelse arbeider med i forbindelse med virksomhetens strategiske plan. Det første problemet dreier seg om markedsposisjonering og strategi i markedsføringen. Det andre problemet dreier seg om produksjonsplanlegging, - mer konkret: Evne til å gjennomføre serviceoppdrag med minimum ventetid for kunden.

Rapport 3: 

Ditt konsulentselskap er engasjert av Meglerhuset AS, som ønsker å få utarbeidet og vurdert ulike prognosemodeller for viktige råvarer.

Min innholdsfortegnelse

Det blir for omfattende å lime inn all oppgavetekst (tidligere eksamensoppgaver er tilgjengelig på Fronter for alle NMBU-studenter) og også kommentere den. Men jeg har tatt skjermdump av innholdsfortegnelsen (med heading 1 og heading 2). Det gir strukturen og overordnet innhold i besvarelsen. Så svarer jeg heller utfyllende på mer konkrete spørsmål. 

30 sider, men for en gangs skyld med så mye plass "til overs" at alle figurer og tabeller er i full størrelse! :)

Eksamensmusikk

Musikk til studiene eller arbeidet?

Preferansene for å jobbe med eller uten musikk varierer, likeså hvilken type musikk man blir mest produktiv av. Anbefalingene er stort sett rolig og instrumental musikk til skolearbeid, men jeg trenger som oftest musikk med litt mer "driv i" for å være produktiv. 

Jeg har forresten blogget om musikk til arbeidet før: http://okadstudent.blogspot.com/2012/05/musikk-til-arbeidet.html

Første dagen av hjemmeeksamen i operasjonsanalysen hadde jeg ikke på musikk. Da var det full konsentrasjon på Excel. Men dag nr 2 bestod av skriving og da var det nyttig med musikk. 

Spilleliste fra Spotify

Spotify har forslag til lister, spillelister man kan abonnere på eller plukke enkeltsanger fra for å legge i egne spillelister. 

Jeg har forelsket meg i "Workday zen", spesielt sangen "House of Deer" av Vimes <3 div="">

Her er link til spillelista: 

http://open.spotify.com/user/spotify/playlist/6HmX9F7b4ypVSsY6ysED1P

Etter eksamen

Puh, endelig ferdig!

Dette var en skikkelig morsom eksamen! Nok å gjøre. Mer enn nok å gjøre. Nå har jeg ryddet etter meg, slik at alt er klart til å komme tilbake og skrive ferdig eksamen i virksomhetsetikk til mandag. 

Jeg skal poste hovedtrekkene i oppgaven - senere. nå har jeg produsert 30 sider med mye tekst (og mange grafer og noen tabeller) i dag, så jeg er litt tom for ord...

Eksamensdag nr 2

Uten mat og drikke duger helten ikke

Etter ei god natts søvn har jeg spist en kraftig frokost (1 avokado og 1 chorizo + potetsalat). 

Planen for i dag er å skrive. Nå har jeg jobbet så mye med datasettene at jeg føler jeg kjenner de godt, så jeg er trygg på å skrive om dem. Men, selvfølgelig er det et men: det er viktig å bare få frem det viktigste. For å holde utover dagen har jeg med meg mer mat og drikke på kontoret: vann, sjokolade, smoothie og nøtter. Og musikk, mobilen lader via pcen og lyd får jeg i høyttalere via bluetooth. 

Eksamensdag

Endelig er den her - dagen med eksamen i operasjonsanalytiske metoder og teknikker. Det blir 30 timer med mye Excel! :)

Men først frokost (nødvendig). Og gjøre klart til middag (kjekt). Deretter en joggetur (sinnsyk i gjerningsøyeblikket) før dusj  og utlevering av oppgaven på Fronter kl 9 (hjeeeelp). 

Vakuum

Vakuum, boble, hi - alt beskriver godt hvor jeg er om dagen.
Det har vært en ganske ubeskrivelig uke. Søndag ble min mann syk av influensa, mandag startet 4 ukers eksamen i virksomhetsetikk og så kom beskjeden om at hans mor, min svigermor, bare hadde timer igjen å leve og natt til tirsdag døde hun. Tirsdag fikk jeg influensa, onsdag hadde vi samtale med begravelsesbyrå, torsdag jobbet jeg et par timer, fredag var det noen timers forelesning.

Det er utrolig hva vi mennesker får til når vi må.

Vi har vært så heldige å få tilbringe veldig mye tid med min svigermor de siste månedene. Vi har fått kjempe for henne flere ganger i døgnet i ukesvis da hun ble oversett på Ahus (de sier de kan demens, men de på ortopedisk kan stort sett lite om annet enn ortopedi - er vår erfaring). Vi har matet og dullet, lest og kost i timesvis. Den siste uka på Ahus tok knekken på henne, etter 3 store operasjoner og diverse komplikasjoner. Livsgnisten forsvant, matlysten forsvant og etterhvert også lysten på drikke. Da går det som det må gå. Vi har også fått se og oppleve hvor fantastiske det er på skjermet demensavdeling på sykehjemmet. De behandler mennesker (og ikke bare sykdom som de gjorde på Ahus). Verdighet, respekt, ydmykhet og delaktighet er ord jeg vil beskrive de fantastiske personalet på "L4" med! Dette gjelder også hvordan de behandlet oss pårørende underveis og det siste døgnet da vi våket ved hennes side. De var der, spurte, informerte og snakket med oss og ga oss tilbud om både mat, drikke og egen seng.
Svigermor rakk å bli 80 år og nå er hun et bedre sted. Døden kan være vond og urettferdig, det fikk jeg oppleve da min far døde pga kreft da jeg var 14. Men den kan også være fin og rettferdig. Vi andre skal nå leve videre. Uten henne, men med minnene.

Hva har så dette med studier å gjøre? Vel, jeg vil formidle "hele pakka" og dette er nå en stor del av pakka nå. I tillegg til at det har påvirket studiene i aller høyeste grad. Og fortsatt gjør det.
Eksamen i virksomhetsetikk begynte for en uke siden. En oppgave i køteori skal inn om en uke. Begravelsen er om knappe to uker. Kontrakt på masteroppgaven skal inn om tre uker, samtidig med 30-timers eksamen i operasjonsanalytiske metoder og teknikker (BUS331).
Min motivasjon til å lese har ikke vært så høy dette semesteret. Studiene er blitt litt nedprioritert. Motivasjonen er ikke på topp nå heller. Men det kommer seg vel. Og gjør det ikke det, så er det helt greit! For jeg har valgt å bruke dette halvåret på å være tilstede for min svigermor. Det kan jeg ikke gjøre igjen. Å lære kan jeg gjøre senere - dersom det er nødvendig.

Derfor har jeg blogget lite i det siste.