Når jeg får rekomandert post, pleier jeg å vente pakke (kjøpt på ebay), men denne gangen ante jeg ikke hva som ventet meg. Kopien jeg fikk i postkassen røpet ingenting mer enn mottaker (meg). Så jeg kjørte innom Rimi på vei til trening - og overraskelsen var stor da det sto NMBU på konvolutten. Inni lå det vitnemål og diverse vedlegg. Den kvelden trente jeg med et ekstra stort glis! Vel hjemme ble det feiret med Bollinger - champagne jeg hadde fått på jobben samme dag (av andre grunner - alle fikk fordi aksjeverdien (på børs) var over 4 milliarder). :)
Hverdagen i jobb er helt annerledes enn som student. På noen områder er den mer utfordrende, men for det meste mye bedre. Jeg lærer masse nytt - hver dag. På den ene siden blir jeg kastet ut i ting jeg ikke kan, men det er alltid noen å spørre og få hjelp av dersom det trengs. Stillingen er senior regnskapsmedarbeider, men hva jeg gjør er svært varierende. Noen dager blir det mye kontering, andre dager har jeg jobbet med årsregnskapet og årsrapporten (mye Excel der ja). Og så har jeg hovedansvaret for implementering av et nytt datasystem, så da blir det å sitte på kurs, sette opp og teste systemet - og holde kurs internt etter hvert. Jeg har veldig god nytte av IT-kunnskapene mine. Og jeg kjenner at jeg gjerne skulle vært enda bedre på Excel. Det er mye håndtering av store datamengder - og det har jeg ikke så mye erfaring med. Enda. Men jeg skal ikke snakke meg bort om slike detaljer. Poenget er at jeg har varierende dager og gjør det som trengs der og da, selv om ikke alt alltid er like morsomt.
Da jeg sa ja til ukesoppdraget i januar, var det ikke meningen å forbli der lenge. Nå husker jeg ikke en gang hvorfor! Jeg har fått flere innbydelser til intervju - og takket ja til ett. Det hørtes ut som drømmejobben midt i skjæringspunktet mellom IT og økonomi. Men etter intervjuet sa magefølelsen min at den type jobb ikke er det jeg ønsker akkurat nå - jeg vil ha litt mer økonomierfaring først. Dessuten trives jeg himla godt der jeg er nå. Så slår tilfeldighetene til igjen. Dagen etter intervjuet, før jeg hadde rukket si noe til noen, fikk jeg tilbud om fast jobb, dvs å fris fra vikarkontrakten (6 mnd, frem tom juli). Jeg sa ja umiddelbart. En ting er at jeg stortrives i jobben, men at de også er storfornøyde gjør meg glad, lettet, takknemlig - alt egentlig. Så vips var jeg ikke lenger senior regnskapsmedarbeider, men senior økonomimedarbeider. :o
Det går overraskende bra å stå opp tidlig. Grytidlig. Til vanlig kl 6, men noen ganger våkner jeg av meg selv og er klar for jobb kl 5... Det blir ikke sene kvelder lenger for å si det sånn. Snart legger barna seg etter meg (de er 9 og 10 år). Det er til tider litt lang reisevei (1 time fra dør til dør), men det går bedre nå som jeg har fått laptop og ofte jobber på toget. Da får jeg sitte og jobbe uforstyrret - det er sjelden på kontoret. Og så fortsetter jeg hjemme. Noen ganger noen minutter, men som oftest noen timer.
Nå må jeg gi meg for denne gang, togturen er snart over. Ute skinner solen og jeg gleder meg til å tilbringe fredagen på jobb. Jeg håper på å få tid til å forhandle lønn, så vi kan signere kontrakten på fast ansettelse. :)
