Viser innlegg med etiketten Privatøkonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Privatøkonomi. Vis alle innlegg

torsdag 7. april 2022

Semesteroppgaven: luksusproblem

Semesteroppgaven har kommet. For ganske lenge siden også.. Jeg så den først nå (har vært utrolig mye siste måneden, så jeg har så vidt fulgt noen forelesninger).

Oppgave 1 er vurdering av eie/leie. Ikke spesielt interessant synes jeg.

Oppgave 2 er vurdering av å kjøpe bolig med utleiedel. Det gjør jeg jo nå, så det caset er plankekjøring. Med min litt spesielle situasjon inntektsmessig de siste årene, hadde det vært en morsom oppgave :p 

Oppgave 3 er å vurdere solceller og leasing av bil. Jeg har undersøkt og hatt lyst på solceller i flere år og  jobber nå med solceller og har egen bil (eid, men er godt kjent med leasing via jobb). Plankekjøring det også. Og jeg har tenkt tanken på å bytte bil (den er 4 år nå). Så denne er definitivt mest nyttig for meg personlig.

Tror jeg går for nr 2. Og legger inn noen (virkelige) utfordringer. Bare for morro skyld. Plankekjøring kan andre kose seg med ;) 

fredag 11. februar 2022

Ny studieteknikk

 Tidligere leste jeg meg godt opp på temaet før forelesning og skrev massive notater under og etter forelesning. Det gidder jeg ikke nå. Forelesningene går relativt tregt, for dette er tema jeg kan mye om fra før. Og eksamen er bestått/ikke bestått. 

Nå ser jeg forelesninger på TV'en (enten i TV'ens nettleser, eller ved å caste fra laptopen). Samtidig som jeg sitter godt i sofakroken og strikker. Eller står på kjøkkenet og baker fredagspizza.

I ettertid skal jeg skrive notater og lage maler på formler i Excel (det blir super hjelp på eksamen).

I dag har temaene vært sparing i aksjer/-fond og skatt. Morsomt å ha den gode foreleseren David Eilert Eilertsen fra skatterett på kjøkkenbenken ;) 

Kanskje jeg velger å spare i fond i stedet for å betale ned boliglånet? Altså, å la avkastningen på fondssparingen "betale" boliglånet for meg. Vi får se, jeg må regne på det - og kjenne på hvilken risiko jeg er villig til å sove godt med.





tirsdag 13. mai 2014

Det var en gang

En nerd som for morro skyld twitret

Skjermdump av Twitter-meldingen

Bakgrunnen 

Vi vurderer å få snekret en levegg på verandaen og i den anledning var jeg innom Finn.no sin avdeling for formidling av småjobber. Det var mitt første forsøk og jeg surfet litt rundt "for å gjøre meg kjent". Da fant jeg at Finn formidler undervisningtjenester og et par av dem kunne kanskje være interessante for meg. Men da jeg møtte på et betalingskrav på 15,- var det full stopp. Jeg har mer enn nok med eksamen og jobb og skoleavslutninger mm på det nåværende tidspunkt. 
Det som slo meg var imidlertid at undervisningstjenester er unntatt for MVA og spørsmålet jeg twitret var basert på minner av fra mva- og skatterettsfaget (BUS260) på UMB. To dager senere Svarte Finn meg! Imponerende siden jeg ikke hadde tagget dem. Det var litt uklarheter først (160 tegn er aaaaltfor lite...), men jeg måtte jo sjekke lovverket nå da.

Lov om merverdiavgift § 3-5.Undervisningstjenester mv.

"(1) Omsetning og formidling av undervisningstjenester er unntatt fra loven"
Ikke bare selve undervisningstjenesten er unntatt, men også formidlingen. Slik jeg forstår det skal da ikke Finn legge MVA på formidlingen av undervisningssmåjobber. 
Fordi jeg er økonom (to be) og ikke jurist (bare wannabe?) twitrer jeg følgende:
Skjermdump av Twitter-svar: "Mer fortjeneste eller lavere pris?"

Twitterdiskusjonen utvides

Etter litt frem og tilbake kommer det flere svar også fra Stefan E (som jobber for Finn). Hvorpå det blir henvist til hovedregelen i 3-1 og et ganske nytt ledd: (4).

Lov om merverdiavgift § 3-1.Varer og tjenester

"(1) Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.
[...]
(4) Selv om omsetning av en tjeneste er unntatt fra loven, gjelder loven likevel dersom tjenesten omsettes eller formidles ved elektroniske kommunikasjonstjenester og vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten."
Jaha, så selv om formidlingen etter §3-5 var unntatt MVA, så er den allikevel MVA-pliktig etter § 3-1? Her har vi egentlig seriøst behov for en jurist, men det hadde jo tatt knekken på all morroa. Det morsomme er å undre, grave, diskutere og resonere seg frem til et fornuftig svar! Riktig svar får juristene selv finne. ;)

Finns (foreløpige) konklusjon og min (foreløpige konklusjon)

Finn (ved Stefan E) mener at formidlingen av undervisningstjenesten er MVA-pliktig fordi tjenesten formidles elektronisk ( 3-1 (4)). 
Jeg tror derimot at den elektroniske formidlingen ikke er omfattet av §3-1 på grunn av noe så trivielt som ett ord: "og". I § 3-1 kreves det at både formidlingen skjer elektronisk og betalingen for undervisningstjenesten oppkreves av Finn. Jeg tror at betalingen gjelder for selve undervisningstjenesten og ikke bare formidlingen siden det står "vederlaget for tjenesten", ikke "vederlaget for formidlingen av tjenesten". 
Dessuten er § 3-1 hovedregelen og §3-5 unntak, hvor unntaksreglene har høyere rang enn hovedregelen.

Disclaimer

Jeg gjør bare dette for morro skyld! :) Jeg er ikke jurist eller MVA-spesialist. Jeg er siviløkonomstudent, med interesse for blant annet juss. Jeg har ikke søkt etter informasjon i feks forarbeider og det er godt mulig det ligger mer relevant informasjon om § 3-1 (4) der. 
Er du jurist el og har fasitsvaret, så er du hjertelig velkommen til å svare enten her på bloggen eller på Twitter. 



tirsdag 10. desember 2013

Understanding the Financial Crisis - very good explanation!

Jeg har tidligere skrevet om å se videoer på YouTube når motivasjonen svikter. Nå er det ikke motivasjonen som har sviktet, men detaljnivået i pensum som er så høyt at jeg søker litt forenklede forklaringer før jeg gyver løs på (amerikansk*) pensum.

Her er en flott forklaring på den siste finanskrisen. Den er veldig godt fortalt! Selv om de første par minuttene ikke virker veldig kule (som mange av disse videoene er), anbefaler jeg på det varmeste å se til 5-6 minutter. Da blir det morsomt! :)


Dette var pensum i makroøkonomi for noen år siden. Jeg forstod deler av det, men nå var det som om mange biter som falt på plass! :)

* Amerikanske forfattere har jeg hørt får betalt pr side. Derfor er gjerne amerikanske lærebøker store, tunge og med masse tekst. "Global Edition" har jeg lagt merke til at ikke er særlig mindre enn de amerikanske versjonene...

lørdag 16. november 2013

Lever man for jobben eller jobber man for å leve?

Uansett må de aller fleste av oss jobbe for å leve, selv om noen lever for jobben også. Jeg er heldig, dvs vi er heldige (min mann og jeg), vi har spinket, spart, taklet underskudd og forvaltet overskuddet fornuftig. Men lønnsstatistikken fra Econa er en faktor som gjør meg motivert til å fullføre masterstudiene - i tillegg til at jeg synes det er utrolig givende å lære mer om økonomistyring (og finans), jeg koser meg med utfordringer, hater eksamener, men elsker når jeg overvinner de verste problemene.

De som gikk ut med en A på det meste har en startlønn på 669 600 kroner, mens de som hadde snitt på B på det meste tjente 600 000 kroner, viser Econas lønnsundersøkelse.
http://www.dn.no/talent/article2717810.ece

Nå med (mer) deltidsjobb enn tidligere legger jeg vekk målsetningen om å få A i alle fag. Og det ser ut til å være helt greit - en årslønn på 600 000 ville gjort livet mitt bekymringsløst. Eller ikke.

For det første finnes det mye annet her i livet som er viktigere enn penger. Familie, venner, reiser, god mat - opplevelser! Selv om jeg må innrømme at det er godt å vite at det er nok til at vi slipper å utsette noen regninger. Eller spise pasta med ketsjup. Grøss! Da jeg var ung student gjorde jeg det - og det er ikke veldig godt...

Men vi sparer. Jeg handler mye klær å salg. Vi ukeshandler i matbutikken (og i Sverige fra tid til annen). Jeg baker alt brød selv og lager det meste av maten fra bunnen av. Ny sykkel kjøpte jeg meg nettopp på salg også (prisen jeg må betale er å ikke få prøvesyklet den før til våren...). Nå har vi nettopp oppdaget gleden ved å lage kjøttdeig selv også.

For det andre klarer man alltid å bruke opp de pengene man har uansett om man har 200.000 i årslønn eller 2.000.000. Jeg har ikke prøvd en årslønn på 2 millioner, men antar de som har det også bruker opp pengene sine. Men jeg har prøvd å ha under 200.000 og det dobbelte - og pengene ble like fort borte.

tirsdag 27. august 2013

Ekstra støtte fra Lånekassen ved nedsatt funksjonsevne

Dersom du ikke kan jobbe ved siden av studiene

"Kan du ikke jobbe ved siden av utdanningen fordi du har nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan du få mer støtte og støtte for en lengre periode. "


Den ekstra støtten består i ekstrastipend på opptil 3 260kr/mnd, støtte om sommeren (når det vanligvis ikke er noen utbetaling fra Lånekassen) og til sist kan man få støtte selv om man blir forsinket mer enn 60 stp (1 år).

NB: Ordningene er behovsprøvd og man må fylle i skjemaer og slikt. Men her kan det være snakk om ganske store summer i det lange løp at det kan være verdt den jobben.

Les mer på Lånekassens hjemmesider.

tirsdag 18. juni 2013

Privatøkonomi inn i (grunn)skolen

Jippi, dette er kjempebra!

http://www.dn.no/talent/article2631199.ece

Nå blir det ikke lenger frivillig, men "forbruk, inntekt, lån og sparing" skal inngå i matteundervisningen sammen med budsjett og regnskap.

Jeg har i alle fall troa på at slik undervisning vil gi mange nyttig og viktig kunnskap om privatøkonomi. Så får vi se da, om inkassogjeld er nærmest fraværende om en 10 års tid ;)

mandag 3. juni 2013

Timelisteforslag

Kjære anonym, her har du ett forslag:


Til høyre står det tall (41395 og oppover) det er egentlig datoer, men synes som tall fordi jeg har valgt "vis formler".
For å slippe å skrive inn alle datoer og dager tar du tak i den firkanten ("klump") nede i høyrehjørne i den aktive cellen. Stå i feks B4 og dra nedover. Da fyller Excel selv i ukedagene. :) Det samme med datoene (og måneder, tall og en del annet).

søndag 28. april 2013

Hjelpevergearbeid

Hva innebærer dette?

Jeg får ofte spørsmål om det er mye jobb. Det vil si det første spørsmålet er ofte om det er det samme som verge. Og det er det ikke! Dersom man er verge er personen umyndiggjort, det er den ikke når den har hjelpeverge. En hjelpeverge hjelper til med det økonomiske (og noen ganger litt mer), men personen er selv ansvarlig for sine handlinger.
Les mer her: Wikipedia, Justis- og beredskapsdepartementet.

Er det mye jobb?

Nei, den jobben vi gjør er ikke så stor. Det var litt å "rydde opp i" da vi startet som hjelpeverge og det tok mye tid et par ukers tid. Det var både spennende og trist.
Det nest første jeg sørget for da vi ble hjelpeverge var å få e-faktura og avtalegiro på alt som gikk an å få dette på. Nå kommer det minimalt med fakturaer i posten og minimalt jeg trenger å manuelt betale. 99% av fakturaene går av seg selv.
Det personen får til eget fri bruk dokumenterer vi ikke, men alle transaksjoner vi står for fører jeg i regnskapet. Heldigvis skal det bare leveres bilag for de større summene, mens de mindre beholder jeg kvitteringer på til evt. kontroll.
Slik ser det jeg fører fortløpende.
Alle summer er selvfølgelig manipulert.

Hva tar mest tid?

Det første året var det veldig utfordrende å føre "Skjema for hjelpevergeregnskap" (som jeg kaller hjelpevergeårsregnskapet). Fordi malen fra overformynderiet ikke passer sammen med skjemaet for hjelpevergeårsregnskapet. Kategorier måtte deles opp og slås sammen. :s Men jeg lærte - og endret litt på kategoriene (kontoene om du vil) som jeg fører på i løpet av året. Nå går hjelpevergeårsregnskapet unna på et par timer. Det tar litt tid å tilpasse til sider og printe alle kontoutskrifter og slikt.
Her er en skjermdump av hjelpevergeårsregnskapet.
Alt personlig er sladdet.

Og så tar det tid å diskutere hvilke løsninger som er bra og fungerer - og ikke fungerer - etterhvert som sykdommen til den vi er hjelpeverge for endrer seg (demens). Det tar ikke bare tid, men er også tøfft/trist siden dette er for en nær slektning.

Hva er så fordelene med å være hjelpeverge?

En person som ikke selv håndterer økonomien sin får hjelp til å både få betalt regningene sine, ha penger til det nødvendige i dag og forhåpentligvis klare å opparbeide seg en buffer til å takle uforutsette hendelser (/fakturaer).
Det finnes mange årsaker til at man trenger hjelpeverge. Noen er impulsive, andre har ikke økonomisk forståelse eller mange andre årsaker jeg ikke kan noe om. Eneste erfaringen jeg har er med demens hvor den økonomiske forståelsen gradvis har blitt svekket. Og det var en stor lettelse den dagen vi ikke lenger trengte å bekymre oss for hvor skakkjørt økonomien kunne bli.

Anbefaler jeg hjelpeverge?

Det er mangel på hjelpeverger, så vil du gjøre en forskjell samtidig som du får litt erfaring med (privat)økonomistyring så anbefaler jeg varmt å bli hjelpeverge!

søndag 14. april 2013

Når noe høres for godt ut til å være sant...

... så er det som oftest nettopp det!

Ikke sant altså...

DN.no har en artikkel om "Luksusbilfellen"
"- Det har nesten knekt meg. Jeg kommer til å tape en million på de bilene. Jeg må kanskje selge familiehytta for å overleve, sier han."

Jeg vet jeg setter meg på en hest når jeg sier dette, men jeg kan anbefale å ikke investere mer enn man har råd til å tape.

Når man tar en risiko så har det to utfall: positivt og negativt. Høyere risiko (for negativt utfall) gir høyere avkastningskrav. Her ser det ut til at de som sitteri "luksusbilfellen" har fått godt med "avkastning" (i gjenkjøpsavtalen). Eller skulle fått.

En ting er vel sikkert: det var morro så lenge det varte

Her er bilde av en Bentley :

* Jeg vet ikke om det er slik Bentleyen det henvises til i artikken ser ut


fredag 22. februar 2013

Ja til mer økonomikunnskap

Selvfølgelig!

Asker kommune er med i et pilotprosjekt om (privat-)økonomiundervisning på skolene:
http://www.osloby.no/nyheter/Vil-ha-kreditt-som-skolefag-7123026.html

Det er jo ikke slik at når man blir 18 år så vips vet man alt, selv om man plutselig blir tilgjengelig for markedsføring og juridisk selvstendig (/ansvarlig). Jeg er helt enig i at det er alt for lite fokus på hva man må (og/eller bør) kunne om (privat-) økonomi i skolen.
Dette er ikke noe nytt Aftenposten har funnet opp. Dine Penger skrev om dette i desember 2012 (men jeg rakk ikke å skrive mer om det da pga eksamensoppladning). Dobbel gevinst er et av deres poeng med virkninger av økonomikunnskap blant unge: "God kunnskap om privatøkonomi åpner både muligheter og er forebyggende mot å havne i et økonomisk uføre."

Eksempel

Bare ta selvangivelsen som et eksempel: er de unge i stand til å forstå noe som helst av den selvangivelsen de får? Gitt at de har (skattbar) inntekt. Eller aksepterer de det som står der for god fisk? Hvem tjener oftest på det - staten som har innbyggere som ikke krever sine fradrag eller hva når det slår ut andre veien og personen ikke har ført opp noe som skulle stått der - hvilke konsekvenser får det?

Kostnadskurven er eksponensiell*

Men det viktigste er kanskje å forstå renter, renters rente, strafferenter og ikke minst gebyrer. Om man låner 100,- i dag så er det ikke 100,- man betaler tilbake om en måned. Da betaler man 100,- pluss renter (og evt andre avgifter) - feks 110,-. Betaler man derimot ikke på betalingsfristen betaler man raskt tilbake det dobbelte eller tredobbelte på mindre lån.

Sideeffekter

Økonomi er jo så morsomt, kanskje dette ikke bare kan bidra til bedre privatøkonomi, men også "frelse" av flere fremtidige knallgode økonomer? ;)

* Eksponensiell = vokser stadig raskere (mer nøyaktig forklart på Wikipedia)

tirsdag 12. februar 2013

"Luksusfellen"

<3 Det er verdens beste program!
Det er en stund siden jeg har sett det nå, men takket være opptaksdekoder kan jeg ta det igjen nå. Jeg fortjener det etter å ha hatt første økt som hjelpelærer i eksternregnskap (BUS110), lest i 5 timer, ordnet middag til familien og trent spinning en time. :-D
Fantastisk dag!

lørdag 2. juni 2012

Mer for mindre penger (reallønnsvekst)

http://mariuspaus.na24blogg.no/?p=150

Selve diskusjonen om bilpriser er nå interessant nok, men det jeg synes reallønnsøkningen var spesielt interessant. 54% på ca 30 år. Hvor blogger Marius Paus påstår at det meste er kommet etter 1994.

torsdag 15. mars 2012

Meningsløs statistikk (om forbrukslån)

Fra Dine Penger (faktisk!):

Denne sier hvordan forbrukslån er fordelt på aldersgrupper. 18-29 år har altså ca 7% av alle forbrukslån i Norge. Men det blir jo helt meningsløst å si at 40-åringer er verstinger i opptak av dyre forbrukslån!
For det første er det gjerne ikke selve opptaket som er dyrt, men det å ikke betale tilbake (med en gang regninga forfaller).
For det andre vil jeg anta at 40-åringer har bedre betalingsevne enn 18-åringer. Denne oversikten fra Finansdepartementet er ikke helt ny, men formen på grafen kan vel antas å være rimelig lik i dag?! Det er kanskje ikke helt tilfeldig at kurven for forbrukslåneopptak er lik inntektskurven?

Å ta opp, og å bruke, forbrukslån, er ikke bare negativt. Det kan være lønnsomt også! Så lenge man betaler i tide. Å få 45 dagers betalingsutsettelse vil si at man ikke taper renter på disse pengene i samme tidsrom. Nå er ikke rentene så høye på innskudd, men drar man kredittkortet ved bilkjøp (200.000, 1% rente) blir det et par hundrelapper tjent. I tillegg finnes det bonusordninger knyttet til diverse kredittkort - som kan gjøre bruken enda mer lønnsom. Men det fordrer at man betaler i tide!

Det er enda noen år til jeg kommer i "værstinggruppa", men mitt forbrukslån kan godt være med i gruppen 30-39 år. Det kommer an på om statistikken ble hentet ut dagen før eller dagen etter at regninga forfalt (og ble betalt i sin helhet).

Og for å fortsette på den kritiske stien: "- Det er lettere for en ung person å leve knapt enn en familiefar, som har store utgifter til bolig, bil og båt, sier Midteide.". Jaha? Så det er bolig, bil og båt som er de store utgiftspostene for en familiefar. Det kunne ikke være at det ligger noen utgifter i det å være far? At det er bolig, bleier, mat, barnehage, SFO, klær og redusert arbeid og/eller bonus som påvirker minst like mye som bil og båt, spesielt båt.

tirsdag 6. mars 2012

Hvordan du får pengene til å jobbe for deg

Fra VG:
Knut Dyre Haug mener at det å ha en bufferkonto er det første og beste rådet, men ikke det du bør gjøre først.

Først kommer det å kvitte sg med dyr gjeld. Kredittkort eller annen forbruksgjeld er "drepen"!
Og så å senke gjelden på boliglånet. Ikke vær trofast mot banken din!
Nå kan du bygge opp en bufferkonto.
Og dersom du fortsatt har noe til overs (du er snart pensjonist eller?) kan dette brukes til å betale ned ekstra på boliglånet.
Dersom du skulle være av de veldig heldige eller være faretruende nær pensjonsalder (altså enda ha penger til overs!) så får du lese hele artikkelen i VG selv. :p

mandag 27. februar 2012

Kjønnsrolletrender

Fra Aftenposten:

Andelen par der hun tjener mest, øker. Kvinner tar mer utdanning enn før og får bedre betalte jobber. Men det er fortsatt mannen som jobber lange dager.

'nuff said :)

onsdag 14. desember 2011

Alternative julegaver

Jeg var så vidt inne på det i går når jeg blogget om billige julegaver. I dag er det en artikkel på NA24 som fanget min interesse. Rike ønsker seg ikke geiter til jul.

– Folk som ikke har så mye penger, sitter litt nærmere virkeligheten.
Og det er jeg saktens enig i!

Forskjellen er ikke stor, 41% for de med en årsinntekt under 100.000 og 24% for de over denne årsinntekten. Men de som har under 100.000 i årsinntekt, de har så vidt til det de trenger. Så vidt, eller egentlig ikke det en gang! Fattigdomsgrensa i Norge er faktisk på 196.000. Og allikevel så påstås det at 41% tenker på og bryr seg om andre. Imponerende!

Det er forkastelig å tenke for mye bare på seg selv! Og det er litt forkastelig av meg å påstå at det er forkastelig. Men det får jeg veie opp med å ... kjøpe et par geiter i julegaver.

torsdag 1. desember 2011

Universitetet skal visst lære oss å være kritiske...

Og det må jeg si at jeg mestrer... Se på denne artikkelen hos aftenposten nå. I overskriften står det at boligprisene gikk ned.

I teksten står det først:  "Boligprisene gikk ned med 0,2 prosent i november."
Deretter: "Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,5 prosent høyere enn forrige måned."

Ja, så da gikk prisen opp da?

Ja, det virker slik, for så står det: "Normalt sett er november en flat måned prismessig. Prisene er nå 8,5 prosent høyere enn i november i fjor."

Ja, så prisene har på en måte gått litt ned, men egentlig har de gått en del opp, både på kort (mnd) og lang (år) sikt.  Supert!

tirsdag 22. november 2011

Jula hos inkassobyråene

Ender din jul hos inkassobyråene?

http://www.oblad.no/nyheter/julen-havner-hos-inkasso-byraene-1.6621967
Dette er trist lesning! Det finnes (som oftest) mange løsninger for å slippe å la andre sko seg på at man skal prøve å oppfylle andres forventninger!

For eksempel kan man dra nytte av disse tipsene om billige julegaver.

Her er en diskusjon på kvinneguiden forum med forslag.

Her på coolstuff kan man velge pris (slider øverst til høyre) på gavene.

Og mens jeg sitter og skriver dette, så er det en repotasje på SuperNytt om nettopp det med dyre gaver. Oppfordringen var å ikke skryte av alle de dyre gavene man får i jula. Men heller fokusere på det koselige man gjør.

Selv setter jeg pris på å ha tid og rom til familien i jula! Å ikke stresse for å rekke jobb, eller for egen del eksamen som må forberedes. Å ligge lenge på morgenene, spise god mat, være ute. Ikke å ha nabolagets peneste julehus eller lage den mest spekaluære maten. Eller å kjøpe de dyreste gavene - for så å få den største inkassogjelda etterpå.

Flere ganger har vi kjøpt geit eller liknende. Jeg mener å huske det er Røde Kors som selger dette. Dette koster et par hundre kroner og hjelper en (eller flere, alt ettersom hvor mye man kjøper (/gir)) til et bedre liv.

Jeg har også sett reklame for at man kan sende sms for å gi 80,- til en som gruer seg til jul. Egentlig er jeg ikke så glad i å gi penger. Mye pleier gå til administrasjon, men jeg har vurdert dette.

fredag 4. november 2011

Bra om forbrukslån

De som har råd til forbrukslån, trenger det ikke.
De som trenger forbrukslån, har ikke råd til det.