Endelig er den her - dagen med eksamen i operasjonsanalytiske metoder og teknikker. Det blir 30 timer med mye Excel! :)
Men først frokost (nødvendig). Og gjøre klart til middag (kjekt). Deretter en joggetur (sinnsyk i gjerningsøyeblikket) før dusj og utlevering av oppgaven på Fronter kl 9 (hjeeeelp).
Vakuum, boble, hi - alt beskriver godt hvor jeg er om dagen.
Det har vært en ganske ubeskrivelig uke. Søndag ble min mann syk av influensa, mandag startet 4 ukers eksamen i virksomhetsetikk og så kom beskjeden om at hans mor, min svigermor, bare hadde timer igjen å leve og natt til tirsdag døde hun. Tirsdag fikk jeg influensa, onsdag hadde vi samtale med begravelsesbyrå, torsdag jobbet jeg et par timer, fredag var det noen timers forelesning.
Det er utrolig hva vi mennesker får til når vi må.
Vi har vært så heldige å få tilbringe veldig mye tid med min svigermor de siste månedene. Vi har fått kjempe for henne flere ganger i døgnet i ukesvis da hun ble oversett på Ahus (de sier de kan demens, men de på ortopedisk kan stort sett lite om annet enn ortopedi - er vår erfaring). Vi har matet og dullet, lest og kost i timesvis. Den siste uka på Ahus tok knekken på henne, etter 3 store operasjoner og diverse komplikasjoner. Livsgnisten forsvant, matlysten forsvant og etterhvert også lysten på drikke. Da går det som det må gå. Vi har også fått se og oppleve hvor fantastiske det er på skjermet demensavdeling på sykehjemmet. De behandler mennesker (og ikke bare sykdom som de gjorde på Ahus). Verdighet, respekt, ydmykhet og delaktighet er ord jeg vil beskrive de fantastiske personalet på "L4" med! Dette gjelder også hvordan de behandlet oss pårørende underveis og det siste døgnet da vi våket ved hennes side. De var der, spurte, informerte og snakket med oss og ga oss tilbud om både mat, drikke og egen seng.
Svigermor rakk å bli 80 år og nå er hun et bedre sted. Døden kan være vond og urettferdig, det fikk jeg oppleve da min far døde pga kreft da jeg var 14. Men den kan også være fin og rettferdig. Vi andre skal nå leve videre. Uten henne, men med minnene.
Hva har så dette med studier å gjøre? Vel, jeg vil formidle "hele pakka" og dette er nå en stor del av pakka nå. I tillegg til at det har påvirket studiene i aller høyeste grad. Og fortsatt gjør det.
Eksamen i virksomhetsetikk begynte for en uke siden. En oppgave i køteori skal inn om en uke. Begravelsen er om knappe to uker. Kontrakt på masteroppgaven skal inn om tre uker, samtidig med 30-timers eksamen i operasjonsanalytiske metoder og teknikker (BUS331).
Min motivasjon til å lese har ikke vært så høy dette semesteret. Studiene er blitt litt nedprioritert. Motivasjonen er ikke på topp nå heller. Men det kommer seg vel. Og gjør det ikke det, så er det helt greit! For jeg har valgt å bruke dette halvåret på å være tilstede for min svigermor. Det kan jeg ikke gjøre igjen. Å lære kan jeg gjøre senere - dersom det er nødvendig.
Derfor har jeg blogget lite i det siste.
