Siviløkonomvitnemålet

Tenk å være så heldig å få vitnemålet fra universitetet og champagne på jobben samme dag! 

Et rekommandert brev

Når jeg får rekomandert post, pleier jeg å vente pakke (kjøpt på ebay), men denne gangen ante jeg ikke hva som ventet meg. Kopien jeg fikk i postkassen røpet ingenting mer enn mottaker (meg). Så jeg kjørte innom Rimi på vei til trening - og overraskelsen var stor da det sto NMBU på konvolutten. Inni lå det vitnemål og diverse vedlegg. Den kvelden trente jeg med et ekstra stort glis! Vel hjemme ble det feiret med Bollinger - champagne jeg hadde fått på jobben samme dag (av andre grunner - alle fikk fordi aksjeverdien (på børs) var over 4 milliarder). :)

Hverdagen i jobb er helt annerledes enn som student. På noen områder er den mer utfordrende, men for det meste mye bedre. Jeg lærer masse nytt - hver dag. På den ene siden blir jeg kastet ut i ting jeg ikke kan, men det er alltid noen å spørre og få hjelp av dersom det trengs. Stillingen er senior regnskapsmedarbeider, men hva jeg gjør er svært varierende. Noen dager blir det mye kontering, andre dager har jeg jobbet med årsregnskapet og årsrapporten (mye Excel der ja). Og så har jeg hovedansvaret for implementering av et nytt datasystem, så da blir det å sitte på kurs, sette opp og teste systemet - og holde kurs internt etter hvert. Jeg har veldig god nytte av IT-kunnskapene mine. Og jeg kjenner at jeg gjerne skulle vært enda bedre på Excel. Det er mye håndtering av store datamengder - og det har jeg ikke så mye erfaring med. Enda. Men jeg skal ikke snakke meg bort om slike detaljer. Poenget er at jeg har varierende dager og gjør det som trengs der og da, selv om ikke alt alltid er like morsomt.

Da jeg sa ja til ukesoppdraget i januar, var det ikke meningen å forbli der lenge. Nå husker jeg ikke en gang hvorfor! Jeg har fått flere innbydelser til intervju - og takket ja til ett. Det hørtes ut som drømmejobben midt i skjæringspunktet mellom IT og økonomi. Men etter intervjuet sa magefølelsen min at den type jobb ikke er det jeg ønsker akkurat nå - jeg vil ha litt mer økonomierfaring først. Dessuten trives jeg himla godt der jeg er nå. Så slår tilfeldighetene til igjen. Dagen etter intervjuet, før jeg hadde rukket si noe til noen, fikk jeg tilbud om fast jobb, dvs å fris fra vikarkontrakten (6 mnd, frem tom juli). Jeg sa ja umiddelbart.  En ting er at jeg stortrives i jobben, men at de også er storfornøyde gjør meg glad, lettet, takknemlig - alt egentlig. Så vips var jeg ikke lenger senior regnskapsmedarbeider, men senior økonomimedarbeider. :o

Det går overraskende bra å stå opp tidlig. Grytidlig. Til vanlig kl 6, men noen ganger våkner jeg av meg selv og er klar for jobb kl 5... Det blir ikke sene kvelder lenger for å si det sånn. Snart legger barna seg etter meg (de er 9 og 10 år). Det er til tider litt lang reisevei (1 time fra dør til dør), men det går bedre nå som jeg har fått laptop og ofte jobber på toget. Da får jeg sitte og jobbe uforstyrret - det er sjelden på kontoret. Og så fortsetter jeg hjemme. Noen ganger noen minutter, men som oftest noen timer.

Nå må jeg gi meg for denne gang, togturen er snart over. Ute skinner solen og jeg gleder meg til å tilbringe fredagen på jobb. Jeg håper på å få tid til å forhandle lønn, så vi kan signere kontrakten på fast ansettelse. :)

Statusrapport

Dagene er en del mer hektiske enn som student, for jeg kan (enda) ikke jobbe hjemmefra og er dermed ganske bundet til 8-16 i Oslo. Dvs, jeg kommer gjerne 740 og går 1500, 1600, eller 1700. Dvs (nr 2) de siste ukene har det vært 740 til langt på kveld på grunn av års- og kvartalsavslutning.
Pangstart på arbeidserfaringen!

Det begynte med vikaroppdrag på ei uke pga sykdom. Dette er blitt utvidet til 6 mnd engasjement (fordi vikarbyrået ikke lar bedriften ansette meg før etter 6 mnd). Så i praksis er det visst fast jobb jeg har nå.

Jeg konterer, bokfører og avstemmer. Mest av det siste. Rydder i gamle og små kundefordringer og leverandørgjeld. Mer enn nok å gjøre. Koser meg mye i Excel, og når det blir litt roligere skal jeg automatisere slike prosesser (i Excel).

Jeg stortrives med å jobbe. Det skyldes ikke bare arbeidsoppgavene, men verdens snilleste kollegaer. De gir meg utfordrende oppgaver - og hjelper meg uansett hva jeg står fast med. Det gjør overgangssjokket fra skole til jobb veldig mykt. Helt ærlig så har jeg aldri opplevd maken til snille mennesker! Derfor fikk de en liten blomst på pultene sine i går morges. :)

Jeg bruker ikke så mye av det jeg lærte på universitetet. Enda... Men jeg forstår godt hvordan og hvorfor mange ting som jeg ikke hadde forstått uten.

Inntekta er mangedoblet, selv om penger aldri har vært, er ikke og kommer nok aldri til å bli, noen vesentlig motivasjonsfaktor for meg. Dog må jeg si at  tidligere erfaring og mastergraden gjenspeiles i lønna. :-D

Nå sitter jeg på toget. Snart er det å hive i seg mat og kjøre på kunstløptrening. Derfra hjem til litt mer næring og så ned på Stamina en tur.
Hektisk, men godt!

Overgangen fra utdannelse til jobb

Jeg fant denne fine teksten om overgangen fra utdannelsessituasjonen til "den virkelige verden": https://www.linkedin.com/pulse/best-thing-i-learned-college-ryan-archibald

"[...] once you graduate with your degree, whether it’s a bachelors or PhD, the learning stops. Theoretically, you should know everything you need to know by the time you graduate."
Ahaaa, er det derfor jeg ikke har nailet drømmejobben enda? Fordi jeg ikke kan alt? Nei, heldigvis ikke!

"[...] college is a time to learn how to learn so when you enter the “real world” you can learn any additional knowledge, skills, and abilities needed to be successful in your new position."

Jeg anbefaler at hele innlegget leses, dette var bare to korte sitat.

Boksalg

Jeg selger noen bøker:

Hentes i Vestby eller leveres i Ås.

Lærebok i miljøforvaltningsrett (2011): 175,-

 Masteroppgaven: Hvordan begynne - og fullføre: 100,-

 Interpreting qualitative data: 150,-

 Contemporary strategic analysis: 150,-

Introduction to management science (fourth edition): 25,-

Presentasjonen til masterforsvaret

Dette er PowerPoint-slidene vi hadde til presentasjonen under forsvaret av masteroppgaven. Jeg legger ved de notater jeg har. Ordene i fet skrift er viktige stikkord, men i notatene er det også skrevet setninger helt ut (i tilfelle vi fikk hjernteppe). 

Vårt utgangspunkt for oppgaven var å studere økonomistyring. 

Hvorfor har vi da studert styringssystemer? 

Det er et behov for at økonomistyringen blir tilpasset og integrert i virksomhetens helhetlige styring. 

Ledere har stadig større utvalg av styringsmuligheter.

Men det er ikke gitt at ny eller mer styring gir økt økonomisk prestasjon eller økt måloppnåelse for virksomheten. 

Uklarheter i noen begrep har påvirket vår studie og den skrevne oppgaven. Derfor vil vi gjøre noen avklaringer.

Av figuren her kan vi se hvordan vi mener styringsfaktorene er i forhold til hverandre – i det vi har kalt et styringshierarki. 

Avhengig av hvilket nivå man ser styringspakken, styringssystem, styringsmekanisme, styringselement og styringsverktøy fra, vil innholdet i begrepene kunne variere. 

Generelt er det slik at desto lenger ned man kommer i styringshierarkiet, jo mer spesifikt og konkret er styringen. 

Det har vært utfordrende å finne gode uttrykk på norsk fordi litteraturen i all hovedsak har vært på engelsk. 

Og det vi har lest av norske studier har ikke ensartet begrepsbruk. 

Definisjonene og inndelingen er fortsatt diskutable, men vi har vært så tro mot dem som mulig gjennom hele oppgaven.

Vi skal gå nærmere inn på svakheter ved vår studie senere, men noen uttrykk og begrep har vært vanskelige ikke bare for oss, men tilsynelatende også for våre respondenter.

Vi ser at vi kunne ha definert styringselement som styringsmekansime. 

Det viktigste er imidlertid at det kan se ut til at begrepet «styringssystem» av respondentene er likestilt med «IT-system» og at vi kunne unngått dette med uttrykket «gruppe av styringsmekanismer» i stedet for «styringssystem».

 

Problemstillingen vår er «Hvilke styringsmekanismer har IT- og anleggsvirksomheter i sine styringspakker, og hvordan er disse valgt?» 

Denne problemstillingen har vi konkretisert i to forskningsspørsmål:

Det første forskningsspørsmålet dreier seg om hvor mye virksomhetene vektlegger de ulike styringsmekanismene og styringselementene.

I det andre forskningsspørsmålet har vi søkt å finne ut mer om hvem, hvordan og hvorfor virksomhetene setter sammen sin styringspakke. 

Relatert til første forskningsspørsmål fant vi at det allerede er gjort noen få studier i Norge.

Men vi fant ingen studier relater til vårt andre forskningsspørsmål.

For å få besvare disse forskningsspørsmålene trengte vi et bredt og helhetlig rammeverk.

 

Vi hadde flere rammeverk vi kunne valgt som hjelp for å arbeide med vår problemstilling. 

Det vi fant som best for vår studie er Malmi og Brown sitt rammeverk fra deres artikkel 

«Management control systems as a package – Opportunities, challenges and research directions».

Deres rammeverk er bygget på en mengde tidligere forskning og inkluderer derfor mange styringsmekanismer. 

Til forskjell fra andre rammeverk legger dette rammeverket også til rette for studier på gjensidig påvirkning mellom de ulike styringsmekanismene.

Relevant for vårt andre forskningsspørsmål. 

Malmi og Brown sitt rammeverk

Har totalt 13 styringselementer som er samlet i 5 grupper hvor gruppene er markert med grønn bakgrunnsfarge i figuren.

Det er disse 5 gruppene vi har definert som «styringssystem».

 

Vi har underveis i studien vurdert hva som var det mest ideelle forskningsdesignet og metodevalg for å best mulig besvare problemstillingen. Vi benyttet et ekstensivt design som ga oss mulighet for å få en bredde på undersøkelsen, samtidig et intensivt design som gjorede mulig å gå dypere ned i studien der vi undersøkte to virksomheter i hver sin bransje.

Som det fremkommer av figuren over har vi hatt en beskrivende problemstilling, og vi har triangulert både forskingsdesign og metode. 

Vi gjennomførte først en spørreundersøkelse, deretter eklsplorative casestudier. Dette ga oss en muligehet for å etterprøve hvor representativ spørreundersøkelsen var og samtidig gjøre en grundigere studie av de to ulike virksomhetene.

Fordelen ved metoden vi har brukt var at det ga oss et mer helhetlig bilde, men samtdig har det vært krevende.

 

Her ser vi bransjenes styringspakker. 

Altså hvor mye virksomhetene i de respektive bransjene har oppgitt at de vektlegger de ulike styringssystemene. 

De fem styringssystemene til venstre er fra Malmi og Brown sitt rammeverk, mens de fire skraverate styringsfaktorene til høyre er faktorer vi selv hadde interesse av å undersøke nærmere.

Resultater fra våre undersøkelser avviker /generelt/ sett lite fra andre studier - med unntak. 

Administrativ styring og planlegging vektlegges mest og det er gjennomgående minst variasjon og spredning i disse styringssystemene. 

Vi har tolket det dithen at dette er styringsmekanismer som er generiske og derfor er like på tvers av bransjer og virksomheter. 

Som vi kan se av grafen her, og av andre analyser vi gjorde, er kulturell styring det styringssystemet som har store ulikheter og spredning på tvers av virksomhetene og bransjene. 

Kulturell styring ser ut til å være et virksomhetstilpasset styringssystem og andre studier viser også store ulikheter i kulturelle styringsmekanismer. 

Ved hjelp av regresjonsanalyser fant vi at kulturell styring har statistisk signifikant sammenheng med i hvilken grad styringssystemene støtter virksomheten å oppnå overordnede mål. 

Andre praktiske hovedkonklusjoner er at 

Virksomhetene har styring for å påvirke ansattes atferd. 

Videre fant vi at desto mer virksomhetene vektlegger styringsystemer, jo mer oppgir de også at styringssystemene støtter virksomhetens måloppnåelse. 

Kultur er, som nevnt, det eneste styringssystemet som alene i denne forbindelse har en statistisk signifikant sammenheng. 

Når det gjelder vårt andre forskningsspørsmål ser det ut til at styringspakkene i stor grad konfigureres med bred deltakelse og at styringssystemene ikke er statiske. 

De ser derimot ut til å være tilpasset virksomhetenes spesifikke behov. 

I denne sammenheng fant vi at hyppige diskusjoner om styringssystemene øker i hvilken grad styringsysstemene bidrar til virksomhetens fleksibilitet og måloppnåelse. 

 

Begge virksomheter har gjort store endringer i styringssystemene de siste årene. 

Både virksomhet A og B fokuserer på styring ut fra sin kjernevirksomhet, henholdsvis prosjektarbeid og IT-konsulentutleie

Virksomhet A:

Er en større organisajson enn B, og har stort fokus på administrativ styring. Adm. Styring overslapper I stor grad planlegging, prestasjon/evaluering, kulturell styring og belønnig/kompensasjon

Er tydelig preget av administrative styring

Virksomhet B:

Har en noe annen inndeling, her er det prestasjon/evaluering og belønning/kompensajon som har hovedfokus. Adm og kulturell styring er mindre vektlagt enn i virksomhet A.

I tillegg til disse praktiske konklusjonene vi nå har presentert, har vi noen teoretiske:
Med bakgrunn i hvordan virksomhetene i vårt utvalg vektlegger ulike styringssystem, mekanismer, element og utvalgte andre styringsfaktorer foreslår vi noen tillegg til Malmi og Brown sin modell.
Tilleggene er i figuren uthevet:
IKT under administrative styringssystem
Strategisk planlegging
Uformell styring foreslås kategorisert som kulturell styringsmekanisme
Og en ny styringsmekanisme: samfunnsansvar med etikk og miljø.

Når det gjelder forslag og innspill til videre forskning er det 

Først og fremst essensielt å avklare forståelsen av og innholdet i sentrale begrep, slik som «management control systems».

For å få relevante data av høy kvalitet anbefaler vi begrensninger av forskningsområdet. 

Med mer spisset problemstilling og sneverere utvalg tror vi det følger enklere metodikk – som kan høyne kvaliteten på fremtidige studier. 

Vi foreslår også videre studier rundt temaet samfunnsansvar og uformell styring.

Til sist vil vi si at vi i vår studie ikke vært normative eller søkt svar på hva som er "den perfekte styringspakke". 

Med bakgrunn i at styring er en kritisk funksjon som kan være svært ressurskrevende foreslår vi studier hvor også styringssystemenes verdiskapning undersøkes. 

 

 

I dag er det Exceleksamen

Jeg tenker på alle de flittige studentene som har jobbet hardt med stort engasjement gjennom hele semesteret. Og de som burde gjort mer: det er bare én eksamen! Og man kan ta den opp (2 ganger).

Masse lykke til i dag! Gjør deres beste, mer kan dere ikke gjøre :)